melodytehrani

Det er mange (inkludert meg) som mener at vi har bestemt hvilke situasjoner vi skal gjennom, før vi kommer på jorda. Altså sjelen din/ du skal gjennom en del ting, og få erfaringer via dette. Det betyr ikke at alt er skjebnebestemt, grunnet den frie viljen vi mennesker har! Det betyr bare at du skal havne i visse situasjoner, der du skal ta et valg. Du skal ta det valget du mener er riktig, og havner du i lignende situasjoner igjen, skal du velge helt til du faktisk har lært av dine valg og feil og faktisk valgt det som virkelig ER riktig.

Vi har mange sjelevenner, det kan være alt fra din mann/kjæreste, til venninne/kamerat eller familiemedlemmer. Med andre ord, vi har sjelefamilier. Som sagt, dette er noe JEG tror på og mange andre også, sier dermed ikke at dette er fakta og slik det er. Uansett, vi har bestemt oss for å møtes på jorda, og jeg tror på at man møter de man gjør i løpet av livet for en grunn. Forhold som går til helvete, både vennskap, kjærlighetsforhold og familieforhold, det er en grunn til at du har valgt å gå igjennom dette, og du må lære av det.

Selv trodde jeg at jeg hadde lært av en del av mine tidligere forhold (vennskap og kjærlighet), men fant ut av at jeg ikke hadde det da jeg befant meg selv i lignende situasjoner om og om igjen. Til slutt nå har jeg endelig lært, da jeg klarte å bryte den onde sirkelen, og vet hva jeg vil ha i livet ikke minst, OG at jeg har klart å finne meg selv og selvrespekten.

Det er rart det med forhold... Jeg har pratet med noen venninner, og vi fant fort ut av at vi har vært gjennom mye av det samme! Jeg kan ikke uttale meg så mye om gutter i situasjonen, men vi jenter har en tendens til å "miste" oss selv når vi ender opp i kjærlighetsforhold. Jeg i mitt tilfelle ble kjedelig, sur og grinete (til tider), mistet en del av livsgnisten og endte opp med å bli en husmor som tok seg av det meste. Det er ikke slik man vil være når man er i 20-årene, man vil være frisk, rask, feste masse og ha minst mulig ansvar! Jeg jobbet hardt med meg selv, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke klarte å komme meg tilbake til den jeg var! Jeg følte meg nærmest 50år, og tenkte at dette er vel slik det skal være resten av livet mitt! Jeg fikk tak i enkelte problemer, som f. eks at jeg ofte var "dumsnill", lærte meg å si "nei" til tider, og ikke minst å ta meg tid til meg selv. Men det var rett og slett ikke nok! Jeg følte meg fortsatt ikke "hel" i hjertet, det var noe som fortsatt manglet som jeg ikke klarte å fikse. Løsningen kom til slutt, og ting er bedre nå. Noen ganger møter man rett og slett noen som lærer deg masse som du ikke visste fra før! Man møter noen man tror man skal leve med resten av livet, men finner plutselig ut av at det var ikke slik det skulle bli!

"Vi skulle rett og slett lære hverandre noe!"

Er konklusjonen vi har kommet frem til. Meningen var ikke at han/hun skulle såre deg/meg, eller at du/jeg skulle såre hun/ham, men at vi skulle lære hverandre noe, siden vi ikke lærte noe sist gang! Hvis du tenker over det, så er det akkurat det samme problemet, bare med en ny vri, eller forkledd i en annen situasjon. Jeg og mine venninner skulle i dette tilfellet lære å ta vare på oss selv, ikke "miste" seg selv i forholdet, men ta med seg selv i forholdet. Kanskje det funker å ha det slik i en periode, men det vil aldri holde i lengden. Da tror jeg man ender opp med å gå på en hel del medisiner og antidepresive resten av livet, uten å finne tilbake til den livsglade personen man en gang var.

Så husk når du blir såret av en person, ikke tenk på at personen såret deg! Tenk heller at denne personen gjorde deg en tjeneste, og at dette var meningen! Fordi den leksen du får, og den livserfaringen du får er uvurderlig og prisløs! Og ikke minst! Du lærer deg å aldri gjøre det samme igjen, men kanskje gjøre det motsatte!

"Lær noe av de feilene du gjør, og ikke klandre noen andre enn deg selv for alt! Da har du ikke lært det!"

Da kommer du til å sette deg selv i de samme situasjonene, med de samme mulighetene, og ta de samme valgene om og om igjen, helt til du klarer å få litt selvinnsikt og ikke minst tørre å innrømme dine feil. Skikkelig klisje "It is our imperfection that makes us perfect". Det er muligens klisje, men det er sannheten mener jeg. Og det er blant annet det vi er her for å lære hverandre om. Hadde vi ikke gjort disse feilene, ville vi heller ikke lært av dem. Men selvfølgelig er det bedre å se feilene mest mulig, før man lar det gå for langt, og lar det ødelegge det fantastiske livet du kan ha.

Så husk å ta vare på de du er glad i, de du kjenner og de du møter på din vei i livet <3

Det har vært veldig lite skriving fra meg i de siste ukene, egentlig bare fordi jeg har hatt veldig mye å gjøre! I tillegg til at det har vært mørketid, som fører til litt demotivering og negativitet. Har rett og slett ikke hatt så mye positivt å komme med, men skal ta meg sammen og skrive igjen snart!

Jeg reiser til England i morgen, så det er ikke sikkert det kommer så mye oppdateringer frem til mandag! Skal prøve i hvert fall! :)

I mellomtiden kan dere kose dere med et par bilder av verdens beste, søteste og nydeligste hund, nemlig mitt alt, Maximus <3

Ha en fortsatt fin dag <3

Ingen ting er bedre enn å kunne starte året med blanke ark. Det å kunne legge fra seg fortiden, og la den ligge der den hører hjemme, nemlig i fortiden. Vi opplever mye både positivt og negativt i livene våres, og det skaper noe vi kaller "baggasje".

Jeg liker å tenke på det slik at vi alle har en ryggsekk, og vi stapper konstant alt det negative vi opplever i den. Vi er ikke alltid like flinke til å tømme den, tilgi og gå videre med livet uten å henge igjen i fortiden. Det er til og med ofte slik at vi tror at vi er ferdig med en ting, men så er vi egentlig ikke dette. Man døyver det, og holder sorgen tett inntil hjertet, fordi det å gi slipp faktisk bare gjør for vondt og man føler seg ikke klar til å gjennomgå enda mer smerte og negativitet! Men når man først tar seg litt sammen og tøffer seg nok til å tørre dette, gir man slipp og man føler seg ti ganger lettere og bedre etter det. Man trenger bare noen ganger litt hjelp eller en dytt i riktig retning! Jeg er føler meg heldig for at jeg har funnet måter jeg føler hjelper meg, og en av disse metodene er blant annet kinesiologi.

Kinesiologi er en type muskeltesting av håndleddet/armen som gjør at man får kontakt med sitt høyere selv. Altså man får en sterk-positiv eller en svak-negativ, som er ditt høyere selvs (underbevisstheten, hukommelsen, det indre etc.) måte å kommunisere på. Dette er noe som blir utført av en terapaut som er kurset i dette.

Det høres kanskje rart ut, men det funker faktisk! Og jeg blir like satt ut over at det stemmer hver gang. Resultatene og hva som kommer frem er noe som alltid treffer rett! Dette er absolutt en metode jeg anbefaler, som har hjulpet ikke bare meg, men andre jeg også kjenner. Er du interessert, kan du jo alltid ta en titt på de jeg går til. De driver Aura-Vision, og er super dyktige! Man skal alltid passe på hvem man går til, fordi det finnes mange bedragere der ute. Men Anne-Grethe og Arne er dyktige, og tar dette seriøst. Deres nettside er: http://www.aura-visjon.com/default.html . De driver med andre ting også, som dere kan lese om på nettsiden.

Det å gi slipp er vanskelig, men det er verdt det. Livet blir enda bedre når man kan gå fremover og leve i nuet! Glem aldri at DU er verdt det, og DU skal leve. De som har gjort deg vondt er IKKE verdt det, og de skal i hvert fall ikke ha makten over det du føler. For du er din egen lykkesmed som ordtaket så fint sier, noe som er sant! Ikke la noen ta fra deg gnisten i livet, for den gnisten, det lyset du har i deg er det som driver deg. Det definerer deg som et menneske, og ikke minst er det også gnisten til din sjel.

2012 er et nytt år, med mange gode hendelser! Blanke ark for det nye året, og nye muligheter for alle og enhver! Så tøm ryggsekken din, og bli kvitt sorgen. Med det forsvinner også en del av baggasjen din, og du sitter heller igjen med livserfaring du kan dele med andre og deg selv. Så gi heller slipp nå, og start året med blanke ark. Ikke minst gi deg selv den sjansen du fortjener til å leve og å være lykkelig!

Our imperfection is what makes us perfect <3

Halloo! Det har vært lite blogging fra min side, men nå er jeg hjemme igjen med litt mer tid! Som jeg nevnte tidligere, handler livet om å leve!

Jeg vet ikke så veldig mye om Prahas kultur og historie, men jeg vet at shopping for vår del er mye billigere enn i Norge! Så i våres øyne fikk, fikk ordtaket "shop until you drop" en helt ny mening! For første gang i mitt liv, har jeg blitt pekt og ledd av fordi vi hadde shoppet så mye! Men er det noe rart når man deler de allerede billige prisene på 3!?

Reisen startet selvfølgelig på gardemoen med Baileys og god musikk! Det ble en god start og godt humør da vi også fant ut av at det var gratis drikke på flyet i tillegg! 

Vi sjekket inn etter en skrekkslagen taxitur, der den skumle taxisjåføren kjørte i 165 km/t i 30 sonen. ALLTID ta Yellowcab/ citytaxi, og avtal pris på forhånd var leksen vår her. Taxisjåførene er skumle og de prøver som regel seg på å lure deg! :P Uansett så lettet som vi var fant vi oss frem til sentrum, og trasket innom Mc Donald´s.

Dagen etter bestod av shopping, og selvfølgelig så rakk vi ikke en ordentlig middag. Så det ble et par pils på en restaurant hvor kjøkkenet var stengt. De lekreste jentene Carina til venstre og Kristine til høyre.

Vi endte opp på det største utestedet, som er på 5 etg. Det er forskjellig type musikk i hver etg, alt fra hiphop, R&B, oldies osv. Mange turister var det der også, så vi ble kjent med noen svensker, og noen fra USA! Selvfølgelig måtte vi ha nattmat, og det beste er at det finnes KFC der! 

Dagen etter startet med shopping, Subway, mer shopping, litt Starbuck´s, litt mer shopping og selvfølgelig enda mer shopping. Før vi endelig kom oss til hotellet, ordnet oss og spiste på den dyreste restauranten i Praha. Hele middagen min kostet meg i underkant av 200 NOK inkl. drikke og ekstra smått ved siden av. Etter dette dro vi selvfølgelig ut igjen, hvorfor ikke når det er billig alkohol og bra utesteder!? Vi hadde det like gøy som dagen før, og endte selvfølgelig opp på KFC igjen.

Denne trekløveren reiser på shoppingtur til Riga neste år (forhåpentligvis), og har hatt en fantastisk tur til Praha i år! Godt tips, ikke reis nærmere jul så får du heller bruke mer penger på deg selv en julegaver! :P

Ellers var det en del turist ting man kunne gjøre, som vi ikke gjorde. Billig massasje er bra, siden man må ta vare på seg selv. Og det er flere spøkelsesturer og sånt, som kan være morsomt. Det er en gammel by, med masse gamle bygninger. Mye som sitter igjen der, men siden dette var en tur for oss jentene så lukket jeg meg veldig. Det er dessuten ikke alltid like gøy for andre å vite at det er noen som går igjen på hotellet eller i nærheten!

Praha er verdt det, og drar du dit ikke glem shopping sentrene og New Yorker! ;)

Embrace your life, have some fun og laugh away the difficult situations <3

Siden livet handler mer om å leve og å være blant levende mennesker, har jeg bestemt meg for å også blogge litt om andre spennende ting som skjer i mitt liv. Det er jo ikke akkurat slik at jeg går rundt og bare tenker på alt det som er mellom himmel og jord, som det blotte øyet ikke kan se. Jeg lever jo her og nå, i denne dimensjonen!

For tiden er det selvfølgelig veldig lite som skjer, siden det er eksamenstid. Men om 4 dager er det jentetur til Praha, med noen av verdens beste jenter! Da skal det shoppes og festes litt, og derfra vil det komme bilder og blogging! :) For ved siden av det å jobbe hele livet, må vi ikke glemme å leve! Vi skal nyte det vi har jobbet for, og nyte det vi har lært.

Selv om det er tøffe måter man tar til seg erfaringer, må man ikke glemme at det er en grunn til at du brukte så lang tid på å lære det, eller at det var det kjipe som måtte til for at du skulle lære dette. Det er alltid en grunn og en mening med det som skjer i livet ditt (mener jeg), og det er en grunn til at du har møtt de menneskene i livet som du har gjort. Hvis du tenker tilbake på det, så har du lært noe av alle du noen gang har hatt en ordentlig samtale med. Det trenger ikke være en stor ting, men det er noe. Slik samler vi erfaringer, på en effektiv, men noen ganger en kjip måte. Noen mennesker skal man lære mer av, og de er gjerne i livet ditt lenger enn andre. Og ikke minst gjør det mer vondt å miste dem, jo nærmere de har stått hjertet ditt.

Kveldens gullkorn folkens: Ikke vær redd for å åpne hjertet ditt for verden, fordi det er mye kjærlighet som kommer derfra. Bare husk at det ALLTID finnes noe positivt i alt det negative, og om du ikke tør å åpne deg, vil du heller ikke motta det fantastiske du går glipp av ved å være redd! ;)

Som vi alle vet, har vi gode og dårlige dager. Desverre er det slik at man kan ha en helt forferdelig dag, hvor alt bare går galt! Nå skal jeg si noe skikkelig klisje; Har vi ikke de dårlige dagene, legger vi heller ikke merke til de gode og positive dagene! Man tar alltid for gitt at man har det man har, men på denne måten setter vi mer pris på de gode dagene!

Er du veldig nedfor en dag, må du absolutt ikke tro at du er alene. For det er du ikke! Du har alltid dine hjelpere og engler rundt deg, som passer på deg og får deg til å føle kjærligheten. Det du må gjøre er å ta et par dype åndedrag, prate gjerne med dem, så skal du se at du klarer å føle deres nærvær og kjærlighet!

Hjelperne dine er de du har hatt siden du ble født. Man kan ha flere hjelpere, og det kan til og med komme midlertidige hjelpere (noen som har kommet i etterkant av fødselen). Det kan være alt fra en random indianers sjel, til din bestemor, onkel eller annen nær eller fjern slektning.

Den beste måten jeg kan forklare en av hjelperens oppgave på er slik: Hver gang du opplever noe veldig vondt, vil du aldri oppleve mer enn det du takler/tåler. Hjelperne dine tar nemmelig imot det værste støkket. De står inntil deg, og når du får f.eks en dårlig nyhet, tar de imot det du ikke tåler av smerte. F. eks. når du får vite at en du er glad i har dødd, eller at kjæresten dumper deg, så kjenner du nærmest at hjertet ditt nesten "knuser". Etter at du har kjent det i noen sekunder, blir smerten mindre. Hjelperne dine tar bort det du ikke tåler, og hjelper deg gjennom den sorgen du må gjennom.

Det rare er at hjelperne dine og dine engler, klarer alltid å gi deg det budskapet du skal ha. Om du ikke trekker englekort, klarer de ofte å formidle det de vil via gjentakende tanker, eller bare via musikk. Hvor ofte har det ikke hendt at du setter på radioen, og det kommer en låt på som treffer deg på alle mulige rare måter, selvom teksten egentlig handler om noe helt annet!? Så legg merke til de små tingene, og ikke skyv dem unna. Det er en grunn til at du får det og legger merke til det. =)

Be blessed, be faithful and feel loved <3

Kort fortalt så har jeg en venninne, som har vært min læremester hvis jeg kan kalle det for det. Hun har de samme gavene som meg, bare at hun har kommet mye lenger i prosessen. Det er veldig greit for min del, for da vet jeg litt mer hva jeg evt. kan vente meg, og hun kan veilede meg der jeg trenger veiledning, som er ganske ofte! Hun ringer også meg når hun trenger hjelp til noe, med andre ord vi tror også at vi er sjelevenner, eller tvillingsjeler.

Historien starter med at min venninne satt og koste seg en lørdagskveld, hjemme hos naboen som også er en nær venninne. Det ble litt sent utover kvelden, da min venninne fant ut av at hun måtte hente noe hjemme hos seg selv, så hun begynte å tusle over hagen. Da hun nærmet seg hekken sin, så og hørte hun en mann med store skritt gå langs grusveien. Hun tenkte ikke noe over det, og kom lenger inn i hagen sin. Det tok ikke mange sekundene før hun la merke til at denne mannen stod rett bak ryggen hennes, hun ble ekstremt skremt, og tenkte ikke over at hun ikke hadde hørt ham løpe mot henne. Hun begynte å løpe mot døren mens hun panisk tenkte: "Han får ikke lov å komme inn! Han kommer ikke til å komme inn! Han klarer ikke å komme inn!" Hun smalt igjen døren, og låste. Det værste var at hun kunne høre at han banket og dunket på døren. Hun tok seg en røyk og ventet litt, tok på seg skoene, og beinet avgårde til nabovenninnen igjen! Senere den kvelden måtte hun tilbake en liten tur for å hente noe annet, denne gangen ble nabovenninnen med over, gjennom hagen. Da de kom over hekken, kom han fort tilbake igjen, denne gangen stod nabovenninnen mellom og skulle prøve å "ta han", det eneste problemet var jo nå at hun ikke kunne se han! Også hadde det jo heller ikke nyttet å "slå" han, siden han ikke fysisk var tilstede! Så de løp inn, hentet det de skulle ha og løp tilbake til nabohuset. Etter dette så hun han aldri igjen.

Men så skjedde det, at da hun fortalte meg om denne hendelsen i går (lørdag), begynte jeg å se ham. Jeg beskrev han, men min venninne kunne ikke se han lenger, siden hun allerede hadde bestemt seg for at hun ikke ville se han, siden han skremte henne så fælt sist. Uansett så var det utrolig søtt, siden han begynte å heale meg på et sted jeg ikke visste at jeg hadde vondt engang! Han la hånden på skulderbladet mitt, og det ble kaldt, også kjente jeg selv at jeg hadde en kjip knute! Det er noe jeg aldri har opplevd før, og synes det var kjempe spesielt å få oppleve. Det var litt som om at han sa "jeg hjelper deg, hvis du kan hjelpe meg". Stakkars han hadde vandret rundt i mange mange år, og grunnen til at han løp etter min venninne var jo at han endelig etter så mange år ble sett! Han forstod bare ikke helt at han skremte livet av henne! Men vi hjalp i hvert fall han over, og han var mer enn villig til å fort komme seg dit, hvor alle hans nære og kjære ventet.

Jeg ville dele denne opplevelsen med dere, siden det er jo dette denne bloggen skal handle om. Dere får være med på min reise, og vil kanskje bli inspirert til å starte deres egen spirituelle reise..? =)

Takk for tiden din, og husk at negativitet skaper "onskap". Tenker du positivt, blir ikke bare dagen din positiv, men du sprer god og positiv energi rundt deg, til alle du går forbi, deg selv og ikke minst ut i universet!

Peace, love and faith <3

Jeg vil allerede nå definere det vi ofte kjenner som spøkelser. Det vi kaller spøkelser, eller jeg kaller sjeler som ikke lenger er med oss/ ånder, blir ofte missforstått. Ofte ser man for seg en fyr med forvrengt ansikt og kjettinger, men åndene ser absolutt ikke slik ut (i hvert fall ikke de jeg har vært borti)! De ser akkurat ut som deg og meg. De liker ofte å vise seg frem på best mulig måte. Ofte viser de seg frem i sin beste alder, eller slik de husker seg selv som da de så best ut. Det har hendt flere ganger at jeg har fått kontakt med en ung, pen/kjekk person, og når jeg prøver å forklare hvem dette er, blir det litt vanskelig for mine venner å relatere seg. Derfor må jeg be dem om å vise seg eldre, slik at deres f. eks barnebarn kan gjenkjenne beskrivelsene mine.

Så med andre ord, det er ikke svevende laken eller skumle, forvridde, zombie lignende vesner, med kjettinger rundt armer, bein og hals. De ser ut som mennesker, noe som er veldig logisk, siden de var mennesker da de levde det livet også. Men det betyr fortsatt ikke at det kanskje ikke er skummelt.

Jeg personlig blir ikke like lett skremt lenger, man blir litt vandt til det. Men selvfølgelig noen ganger blir jeg også skremt. Det er ikke alltid jeg ser dem, men jeg kan føle et nærvær at noe jeg ikke kan definere. Det er for meg ekkelt, for da kan jeg ikke alltid vite hvem eller hva dette er. Jeg kan forklare det som om at det plutselig står en random mann eller dame ved deg, eller i det rommet du er. Det som blir litt mer ekkelt da, er det at du skal prate med en person du i utgangspunktet ikke ville ha pratet med på gaten engang. Så plutselig står hun/han rett foran deg!

Det som er betryggende å vite er at de i teorien ikke kan gjøre deg noe vondt. Husk at alt dette er energier, og for at energien ikke skal svinne bort mens de er tilstedet for å gi et budskap, bruker de gjerne litt av din energi. Med andre ord, du kan føle deg slapp og trøtt, fordi det er noe som spiser din energi opp. Det er da godt å vite at du kan be dem om å gå. For uansett hva du hører og føler i ditt eget hjem, må du huske at det er DITT hjem. Hvis jeg ikke orker "besøk" en kveld og de titter innom, sier jeg bare høyt og tydelig: "Takk for besøket, men jeg orker ikke besøk nå. Du kan veien ut, så hadet bra". Hvis det hjelper psykisk, kan det til og med hende at jeg går og åpner døren. Dette gjør jeg kun hvis jeg føler at de fortsatt er der. Men de må i hvert fall adlyde deg, siden det nettopp ER ditt hjem. Selvfølgelig sier jeg på en hyggelig måte, av respekt for dem slik de respekterer oss. Dette funker selvfølgelig på de som ikke går igjen i ditt hjem, men de som "henger" igjen, skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg en annen dag.

Jeg ville i hvert fall definere dette, slik vet dere at det i teorien ikke er noe å frykte. Og dere vet hva dere kan si hvis det blir plagsomt med besøk. Har dere noe spørsmål til dette, er det bare å spørre i vei! ;)

Ha en fortsatt fantastisk dag dere!

Hilsen Melody

Jeg vil skrive et innlegg til mine gode venner, som jeg aldri hadde klart meg uten. I den verden vi lever i nå, går man veldig lett vill på veien til det man vil oppnå i livet. Har man gode venner, kan man lettere klare å holde seg i riktig retning. Og tro meg, det er viktig å ha et godt fotfeste! Det som er litt vanskelig er jo det å finne de gode vennene. Det er ofte man har veldig mange venner man møter og gjerne tar en øl eller to med, men det er ytterst sjeldent man finner så mange gode venner som jeg har vært heldig med å finne! De gode vennene jeg refererer til her, er de som står ved min side gjennom tykt og tynt, uansett hvor som helst og når som helst. Gjennom de tøffeste tidene er det alltid godt å ha minst en skulder å kunne gråte på, eller to ører som lytter. Jeg er velsignet nok til å ha flere av disse, og jeg kan ikke presistere nok hvor takknemmelig jeg er for dette.

En god venn skal ikke dømme deg, men gi deg råd. Han/hun skal ikke dolke deg i ryggen, men heller stille opp for deg. Vennen din skal ikke lyve, men heller være ærlig, uansett hvor vond sannheten kan være. Og ikke minst skal dine gode venner inspirere deg, respektere deg og fortelle deg hvilket vakkert og unikt menneske du er. For det er vi alle. Vi er unike og verdifulle, og det finnes ingen som er lik akkurat deg.

Mine venner har inspirert meg til å starte denne bloggen, og å være meg selv 110% for alle andre også. For det er ikke lett å skulle være seg selv alltid. I mitt tilfelle har jeg ofte "skjult" den jeg er litt, for det er ikke lett å skulle passe inn alltid. For min del er denne bloggen et vendepunkt i livet, hvor jeg gjør det jeg har lyst til å gjøre, ved å være den jeg er, for alle som kommer over denne bloggen, dvs inkludert alle mine bekjente, kollegaer, medstudenter og venner. Selvfølgelig vil noen se på meg som en liten freak, men alle kan ikke alltid like en. Sånn er verden, og det er lov til å ikke like alle man møter på i livet.

Hovedpoenget i dette innlegget er: Tusen takk for at dere er til, mine stjerner, engler og inspirasjonskilder! Jeg kunne aldri ha klart meg en dag uten dere, for dere er til tider mitt alt. Takk for at dere alltid er der når jeg trenger dere, og at dere alltid er der når jeg har noe positivt å komme med, og ikke minst, takk for at dere trenger meg også! 

Jeg håper og unner alle i hele verden slike venner. Om ikke mange, i hvert fall minst en. De er ikke lette å finne dere, men når dere har funnet dem må dere aldri gi slipp! De er unike, og spesielle, så du kan umulig overse hvem av dem som er, vil være og har alltid vært din gode venn!

Dere vil alltid være i mitt hjerte, og igjen, takk for alt støtte, kjærlighet, ærlighet og tilstedeværelse! <3